Karies

Formål

Å stoppe sykdommen og nedbrytning av tannen.

Rediger Slett

Behandlingstid

½-1 time. Avhenger av hvor avansert prosessessen er.

Rediger Slett

Behandlingssted

Hos generell tannlege.

Rediger Slett

Pris

Rediger Slett

Subsidiert

Rediger Slett

Hull i tennene – på fagspråk kalt karies. Hull oppstår når emaljen oppløses av syre som følge av en bakteriell infeksjon i tannen. Bakterienes avfallsstoffer består av syre som etser emaljeoverflaten, så det blir dannet små hulrom. Hvis ikke bakteriene blir pusset og renset fra disse hulrom, kan det utvikle seg karies. Hull i tennene er ofte mer vanlig hos barn da melketenner har en tynnere emalje enn de permanente tenners emalje. Det er dog mulig for alle å få hull i tennene.

Rediger Slett

Karies er ofte et resultat av en dårlig munnhygiene og feil kosthold. Du kan lese mer om mat og drikke her. Ved å spise for mange matvarer som inneholder stivelse og sukker vil harmløse bakterier i munnen bryte ned karbohydrater i maten og omdanne disse til syre. Syren vil så smelte sammen med bakterier og matrester, som produserer plakk. Plakken vil dekke over tannens overflate, og den utskilte syren vil med tiden etse emaljen vekk. Selve prosessen kan være langsom og ta opp til 2 år. Når emaljen er etset vekk, dannes et lite hulrom hvor plakken eller karies prosessen kan bevege seg videre inn mot dentinen. Deretter vil nedbrytningen av tannen gå hurtig, da bakterier og plakk kan trenge inn i pulpa. Når bakteriene har først nådd inn til pulpa, påvirker de tannens nerver og det vil medføre kraftige smerter og på den måte gi tannpine. Bildene illustrerer utviklingen av karies, som starter som et lite hull, men når inn til pulpa og medfører kraftige smerter.

Hull i tennene oppstår vanligvis i de bakerst beliggende kinntenner, som brukes til å tygge maten. På grunn av formen av kinntennene kan det være vanskelig å nå inn til de bakerste i tannrekken å pusse rent, hvorfor matrester og bakteries lett kan sette seg fast. Hvis ikke tennene blir pusset optimalt vil plakk og bakterier opphopes, som kan medføre karies. Du kan lese mer om opprettholdelse av god munnhygiene her.

De permanente tenner har en tykkere emalje enn melketenner, og dette minsker muligheten for raskere utvikling av karies. Men det er stadig viktig å få pusset og renset tennene så plakken fjernes, ellers vil tannen bli nedbrutt og oppløst lag for lag. Du kan lese mer om tannbørsting her.

 

Rediger Slett

I begynnelsen kan det være få symptomer på hull i tennene, men som prosessen utvikler seg vil du som oftest oppleve følgende symptomer:

  • Tannpine.
  • Smerte fra å spise noe veldig kaldt, varmt eller søtt.
  • Økt følsomhet i tennene.
  • Hull i tennene (nedenfor er hullets utvikling illustrert).
  • Ubehagelig, dårlig ånde.
  • Ubehagelig smak i munnen.
  • Synlige brune, svarte eller grå flekker på tennene.
  • Smerte når du biter.
  • Betennelse rundt tannen. 
Rediger Slett

Hvis ikke det opprettholdes en god munnhygiene oppstår karies, hull i tennene. Dette kan gi følgende komplikasjoner:

  • Bakteriene i hulrommet kan angripe tannkjøttet, tennene (karies) og det omkringliggende benet. Dette fører til tannkjøttsykdommer (f.eks. periodontitt).
  • Karies kan spre seg til andre sunne og friske tenner.
  • Tennene kan så knekke som påvirker ens tyggefunksjon og utseende (kosmetisk).
  • Smerten i tennene etter karies kan være så voldsomme at det kan være vanskelig å spise og tygge.
  • I tilfelle av stor kariesaktivitet kan hevelse og tannbyller fylt med pus, videreutvikle seg og forårsake intens smerte. Hvis tannbyller ikke behandles kan det føre til livstruende infeksjoner, da infeksjonen går i blodet.

 

Rediger Slett

Karies blir diagnostisert ved en enkel undersøkelse av tennene hos tannlegen. De fleste tannleger anbefaler oftest at det blir tatt røntgenbilder av tennene til bruk til supplerende oversikt av tannmellomrommene. Tidlige hull kan være vanskelige å finne mellom tennene hvis det bare blir sett og merket etter. Derfor er røntgenbildene en hjelp til å diagnostisere de startende kariestilstandene.  

Ved hjelp av en klinisk undersøkelse er tannlegen derfor i stand til å lokalisere hva slags kariesstatus som er tilfellet og dens utvikling.

Rediger Slett

Det eksisterer forskjellige typer av karies:

Innledende glattoverflate karies (kritt karies)
Denne typen for karies er mer vanlig og angriper kun emaljen på tyggeflatene og på siden av tennene. ”Bleking” på den glatte overflate av tannen vil være resultatet og ses ofte mest på tennene på den siden av tannrekken nede ved tannkjøttet. Denne form for karies er generelt lettest å behandle. Det skjer typisk ved en fluorbehandling og økt fokus på munnhygiene.

Karies i groper, riller og furer (fissur)
Kariesangrep kan forekomme i groper, små fordypninger i emaljen, men også riller i de bakerste kinntenners emalje. Det er en god idé å kontakte tannlegen straks, så hull i tennene kan repareres hurtig så større skader kan forhindres.

Rotkaries
Lange tannhalser (uten emaljedekke) er spesielt utsatt for karies, såkalt rotkaries, som er den verste form for hull i tennene. Rotkaries er et tannangrep på den eksponerte tannrot som ikke er dekket av emalje. Denne form for karies er mer vanlig hos eldre mennesker, da tannkjøttet har trukket seg tilbake og det er fri adgang til selve roten. Det er derfor viktig å få stanset denne utvikling så skaden minskes.

Rediger Slett

Karies behandles på forskjellige måter avhengig av tilstanden, status og utvikling. Nedenfor er ulike behandlingsmetoder listet:

Fluorbehandling
I tilfelle av karies i tidlige utviklingsstadier (kritt karies) vil hull i tennene bli behandlet ved hjelp av pensling eller skylling med fluor, da det er et effektivt middel mot forebyggelse av hull. En fluorbehandling reparerer og styrker emaljen samtidig som bakterier og plakk fjernes fra munnen. Denne behandlingen utføres enten med en gel, flytende oppløsning eller lakk som pusses på tennene og dermed forhindrer tennenes forfall. Fluorholdige produkter som tannkrem, munnskyll og gel er andre midler som kan brukes til å forebygge karies. Derimot er den mest effektive behandlingen en profesjonell fluorbehandling, inkludert hygienekontroll, anbefalt av tannlegen.

Fyllinger
Hvis statusen på karies er svært aktiv med større kariesangrep, kan den ødelagte delen av tennene bli erstattet med en fylling. Ved hjelp av en boremaskin vil den ødelagte del av tannen bli fjernet, hvoretter tannlegen fyller hullet. Fyllingen kan bestå av en eller flere forskjellige materialer som f.eks. plast, lakk og porselen. Du kan lese mer om fyllingen her.

Kroner
Er tannen enda mer ødelagt av karies vil tannlegen anbefale en krone i stedet for fylling. En fylling vil ikke være sterk nok til å gjenopprette tannens styrke. Den ødelagte delen av tannen blir derfor boret vekk, resten finslipt og en krone blir produsert for å erstatte den tapte del av tannen og beskytte den resterende del. Kronen kan være laget av porselen, gull eller plast. Du kan lese mer om kroner her. Det er ikke lengre tillatt å lage sølvfyllinger/amalgamfyllinger.

Rotbehandling
I det tilfellet at hullet er stort og er nådd den indre del av tannen (pulpa), vil en rotbehandling være optimal. Ved hjelp av denne behandlingen fjernes pulpa og erstattes med en rotfylling. Du kan lese mer om rotbehandling her.

Tanntrekking
Hvis tannen er svært skadet av et kariesangrep, er en annen mulighet å fjerne tannen for å forhindre at karies sprer seg til de andre tennene. Trekningen av en tann medfører ofte at de andre tennene flytter seg eller skifter plass. Dette kan påvirke bitefunksjonen og selve fasongen på kjeven i tannsettet. Derfor bør den trukne tann i de fleste tilfeller erstattes med enten et implantat eller en fast bro.

Rediger Slett

Det er flere faktorer som kan forårsake hull i tennene.

Kosthold
Mat- og drikkevarer som inneholder store mengder av stivelse og sukker (karbohydrater) utsetter dine tenner for sterk syreangrep og dermed forfaller raskere enn andre. De forårsaker også større mengder av plakk og dermed mer syre, som igjen øker risikoen for hull i tennene.

Forbehandlet, fermentert karbohydrater kan klistre seg til dine tenner i lang tid etter inntak – eksempelvis rosiner, honning, melk, tørket frukt og brød. Poteter og chips fester seg også til tennene og forårsaker en tykkere plakk. Godteri, selv den klissete og søte, medfører ikke like stor skade på tennene, siden det rengjøres raskere ved hjelp av spytt.

Konstante mellommåltider påvirker også antallet av hull i tennene. Det skyldes av at hvis du hele tiden spiser pastiller, snacks og drikker sukkerholdig brus uten å pusse tennene, får syren mer tid til å feste seg til overflaten av dine tenner. Hvis disse syrene får lov til å sitte på tennene i flere timer, vil en begynnende erosjon (nedbryting) starte. Derfor er det en dårlig idé å gi babyer flasker med melk ved sengetid.

Et godt råd for å forhindre ovennevnte er å drikke vann etter inntakelse av mat- og drikkevarer for å så skylle sukkeret vekk. Les mer her.

Dårlig munnhygiene
Dårlig munnhygiene kan også bidra til utviklingen av karies. Det anbefales derfor at du pusser tennene 2 ganger om dagen – og helst etter hvert måltid. Les mer om tannbørsting her. Utover det er det en god idé å bruke tanntråd, tannstikker eller interdentalbørster for å fjerne evt. overflødig matrester mellom tennene.

Røyking
Røyking reduserer munnens spyttproduksjon, som resulterer i tørr munn. Det øker risikoen for å utvikle hull i tennene siden spytt holder tennenes overflater rene. Passiv røyking kan også øke risikoen for hull i tennene hos barn.

Vann på flaske
Vannet fra den offentlige vannforsyning inneholder essensielle mineraler og fluor som beskytter tennene fra forfall. Ved å drikke vann på flaske, som ikke hinneholder fluor, kan du gå glipp av de beskyttende egenskaper.

Alder
Flere og flere bevarer deres naturlige tenner. Langvarig slitasje ses hos eldre mennesker, og derfor er det en større tendens til å få hull i tennene. Med tiden blir tennene slitt, tannhalsene eksponeres og den del av tennene som blir synlige, er uten beskyttende emalje. Manglende emalje gjør tennene mer utsatte for syreangrep og gir større risiko for hull i tennene, spesielt tannhalsene.

Resesjon
Resesjon er når tannkjøttet trekker seg tilbake. Tannroten (uten glatt emalje) er dermed ikke lengre beskyttet av tannkjøttet og blir derfor mer utsatt for plakkdannelse, syreangrep og forfall.

Spiseforstyrrelser
Ved spiseforstyrrelser kan dine tenner utsettes for en høyere risiko for hull i tennene. Anoreksi kan minske spyttreduksjonen, som er nødvendig for den naturlige tannrensing, og bulimi utsetter tannsettet og tennene for magesyre ved hyppig tilbakevendende oppkast.

Munntørrhet
Tørrhet i munnen (xerostomi) kan oppstå ved bruk av disse legemidlene:

  • Epilepsi legemidler og antipsykotiske medisiner.
  • Antihistaminer (allergimedisin).
  • Trisykliske antidepressiva.
  • Betablokkere, som brukes til behandling av hjertesykdommer.
  • Strålebehandling.

Spytt hjelper med å rense matrester og plakk vekk fra tennene. Ytterligere inneholder spytt mineraler som hjelper med å ”reparere” hull i tennene i det tidlige stadiet. Spytt kan hemme vekst av bakterier og dermed forhindre at syren oppløser tannemaljen. Tilsvarende er spytt med til å nøytralisere virkningene av syre som er til stede i munnen. Det er en økt risiko for karies, når spyttproduksjonen faller.

Svake, dårlige (mangelfull) tannfyllinger
Tannfyllinger kan bli svake, slitt, bryte sammen og sprekke i løpet av årene. Det kan gi ideelle betingelser for utvikling av plakk og ytterlige hull i tennene.

Nær, intim kontakt med andre
Mange av de munnbakterier som er ansvarlig for hull i tennene, kan overføres gjennom personlig kontakt. Dette kan skje f.eks. ved deling av bestikk eller kyss.

Kreftbehandling
Strålebehandling på hode eller hals forårsaker endringer i spyttkjertlene, og dermed reduseres spyttproduksjonen. Derfor er kreftpasienter i høyere grad utsatt for å utvikle karies.

Rediger Slett

Karies kan forebygges ved hjelp av følgende grunnleggende forholdsregler:

  • Opprettholdelse av en god munnhygiene kan forhindre kritt oppføringer i stor utstrekning. Dette kan gjøres ved å pusse tenner 2 ganger om dagen (etter måltider) med en fluortannkrem samt ved bruk av tanntråd, interdentalbørster eller tannstikkere for å rense tennene. 
  • Bruk munnvann med fluor for å holde risikoen for å danne karies nede.
  • Gå regelmessig til tannlege og få tennene sjekket, så det er mulig å oppdage karies i de tidligere stadier.
  • Bytt ut tannbørsten regelmessig – minst en gang hver 3. måned.
  • Få lagt et lag med fluorlakk i riller og furer i tennene for å beskytte tennene (dette gjelder både voksne og barn).
  • Drikk vann fra springen så du får det offentlige, fluorholdige drikkevann.
  • Unngå stivelses- og sukkerholdig matvarer. Matvarer, chips, pastiller og godteri, som setter seg fast i furene og rillene på dine tenner bør unngås. Spis sunne matvarer, friske grønnsaker og unngå kaffe og te med sukker.
  • Få en fluorbehandling hvis ikke du får nok fluor gjennom naturlige kilder. Tannlegen kan anbefale konsentrerte fluor midler.

Du kan få ytterlige informasjon hos din tannlege om spesielle antibakterielle behandlinger, som kan redusere mengden av skadelige bakterier i tennene. 

Rediger Slett